Slanke myter

Amerikanske forskere har sett på hva som skrives om slanking i mediene, og så gått gjennom forskningen som undersøker påstandene. De har funnet en del råd som holder vann. Men de fant en god del utsagn som beviselig er feil. Noe av disse har jeg valgt å kalle myter:

Myte 1: Det handler om små endringer som over tid gi varig vektreduksjon.
Det har forskerne vist er feil. Studier har vist at kroppen vår vil kompensere for små endringer i energitilgangen, og dermed vil ikke effektene akkumulere seg over tid. Du må enten gjøre drastiske eller progressive tiltak. Dvs enten redusere drastisk på kalori inntaket, eller redusere energi inntaket gradvist uke til uke

Myte 2: Ha nøktern og et ”realistiske” mål for vekttap. Har man for store ambisjoner vil man før eller siden gi opp. Men forskerne fant at de som satte seg høye ambisiøse mål har faktisk størst sjanse for å lykkes.

Myte 3: Slanke deg langsomt, fordi man lettere legger på seg igjen etter en rask vekt nedgang. Det er feil. Studier viser at folk som går ned i vekt kjapt veier mindre noen år senere enn de som slanket seg sakte.

Myte 4: Pasienter som sier det er ”motivert” til å slanke seg er tilbøyelig til å gjøre de nødvendige livsstilsendringene. Studiene forskerne har gått gjennom viser at det å måle hvor motiverte folk er verken forutsier hvor mye de går ned i vekt eller hjelper dem til vekttapet. De som får veiledning er derimot mer suksessfull ift nødvendige livsstilsendringer.

Myte 5: Arvelig overvekt er umulig å gjøre noe med. Det å være arvelig disponert for overvekt trenger ikke å bety at du vil forbli overvektig. For de arvelig disponerte er en endring i livsstil et like effektivt tiltak som de beste slankemedikamentene på markedet.

Myte 6: Man kan forbrenne opptil 300 kalorier i løpet av et enkelt samleie, så det er å regne som det samme som en treningsøkt. En mann i trettiåra som har sex i seks minutter vil forbrenne 21 kalorier, det tilsvarer 14 kalorier mer enn det han ville forbrent foran TV-en.

Myte 7: En solid god og sunn frokost er sentralt for å kunne få et varig vekttap. Forskningen er sprikende. Det er en del forskning som viser at det har ingen effekt. Men det er vel ikke tvil om at frokost kan være et tiltak for å sette struktur på måltismønsteret ditt. Struktur på måltidsmønsteret har dokumnetert effekt hvis du ønsker å slanke deg.

Konklusjonen er som alltid at det er de kjedelige og de vanskelige tingene som gir effekt: For det første er det å spise færre kalorier slike at du får et kaloriunderskudd, og for ytterligere å toppe dette trene mer.
Husk at økt fysisk aktivitet fungerer bare om du får i deg mindre enn du forbrenner – trening alene er altså ikke nok – på vektnedgang har kosten 80% innvirkning, trening 20%. Pleier å si til mine pasienter – Spis deg slank og tren deg i form
K. Casazza m.fl. (2013) Myths, Presumptions, and Facts about Obesity. New England Journal of Medicine, vol. 368, nr. 5, side 446-454