Hormoner del 1 – utholdenhet

Hormoner er kjemiske budbringere i kroppen vår. De styrer blant annet vekst, humør, sult forbrenning, immunsystemet, og reproduksjon. Hormoner blir utskilt i blodbanen fra ulike endokrine kjertler, rundt omkring i kroppen. Uten hormonene vil musklene ikke gjenoppbygges etter trening, cellene vil ikke absorbere næringsstoffer og oksygen, etc.

Har vi for mye eller for lite av et bestemt hormon har vi en hormonell ubalanse. Og eventuelle avvik i kroppens selvregulert hormonelle balanse kan resultere i hele systemet rakner. For eksempel; en kvinne som løper mer enn 40 km i uken kan øke utskillelsen av hormonet prolaktin så mye at det gir en kaskade av hendelser som leder til en forstyrre menstruasjonssyklusen.

Hormoner som blir påvirket av utholdenhetstrening

Veksthormon er et anabolsk hormon. Den bygger opp og vedlikeholder kroppen – proteinsyntese, muskelmasse, bentetthet, sener og ligament styrke, og mange andre viktige driftsfunksjoner. Du kan organisere treningen rundt veksthormon. Hard treningsinnsats stimulere utskillelsen av veksthormon. Men det er en grense for veksthormonproduksjonen. Veksthormonproduksjonen reduseres etter en viss tid, ettersom kroppen tilpasser seg. Dvs at en helgeløper får en stor GH utgivelse fra en kort økt, mens en god løper kanskje må springe milevis for å stimulere en lik dose.

Kortisol fungerer både som et antiinflammatorisk og katabolsk hormon. Katabole hormoner bryter ned proteiner og fett. Når en utøverne trener hardt kan kroppen overproduser kortisol, som fører til overdreven nedbryting av protein, og søvnforstyrrelser som søvnløshet og nattesvette. Grunnen til overproduksjonen av kortisol er at kroppen skal redusere betennelser fra overbelastning (trening). Hos overtrente vil man se en overprodusjon av kortisol og mindre av veksthormon. Ergo får man en katabolsk (nedbrytende) respons istedet for en en anabolsk (oppbyggende).

Testosteron er et anabolsk hormon. I likhet med veksthormon en det et ettertraktet hormon for idrettsutøvere. Testosteron øker muskelmasse og bentetthet, samt minsker restitusjonstiden etter trening. Selv om det kalles et mannlig hormon, har også kvinner dette (omtrent en tiendedel av nivået hos menn) Det er per i dag ingen naturlig måte å øke utskillelsen av hormonet. Hvis du derimot gjør for mye hard og langvarig arbeid, vil produksjonen av testosteron gå ned. For å slå den på igjen, må du restituere. Og jo raskere du restituere, jo raskere du få ”mannlige” hormonnivået opp igjen. Restituer.

Erytropoietin (EPO) stimulerer benmargen til å produsere røde blodceller. Røde blodlegemer transporterer oksygen fra lungene våre til cellene våre. Løpere bruker høydetrening og høydetelt for å bedre kroppens egenproduksjon av EPO. Eliteløpere kan ha en tendens til å bli blodfattig. Kronisk trening kan bryte opp røde blodlegemer, spesielt løpere. Så du ta noen tilbake til normalen (mengde røde blodlegmer) med tilskudd av EPO, og de presterer bedre!

Det finnes ingen bevis for at forhøyet EPO fungerer. Oksygen kommer til muskelen er oppløst oksygen i plasma. Oksygenet går nemlig fra røde blodlegemer til plasma og så til vevet som trenger det. Og plasma er ikke påvirkes lite av EPO, men av faktorer son bla salter, vann, og pH

Adrenalin er kamphormonet. Det øker hjertefrekvensen, utvider luftveiene, regulerer blod til arbeidene muskler, og stimulerer nedbrytningen av muskelglykogen og fett. Det forbereder oss til kamp. På den negative siden, kan langvarig økt adrenalin nivå gi høyt blodtrykk, hjerteproblemer og søvnforstyrrelser. Psykologisk stimulering er den enkleste måten for å øke nivået av adrenalin. For de som bruker pulsklokke kan det gi seg utslag i at før starten på et løp har man en forhøyet puls, selv om man føler seg rolig.

Thyroxin ( T4 ) frigjøres fra skjoldbruskkjertelen og deretter konvertert til et hormon som kalles T3. Som T3 spiller det en stor rolle i å regulere forbrenning og vedlikeholde av bla muskler og hjerne. En dårlig skjoldbruskkjertelen kan føre til hypotyroidisme eller hypertyreoidisme.

Trening kan gi dysfunksjon i skjoldbruskkjertelen, spesielt hos utholdenhetsutøvere som har en familiehistorie med stoffskifte problemer. Stress fra utholdenhetstrening kan trigge produksjonen av antistoffer, som igjen skader skjoldbruskkjertelen. Det er selve treningen og ikke nødvendigvis overtrening som fører til antistoffproduksjon. Enten du har for mye, eller for lite stoffskiftehormon, vil det hemme musklenes evne til å trekke seg sammen (arbeide). Musklene produserer ikke nok kraft – løper saktere og hopper ikke høyere. Normalisering av stoffskifte får utøverne tilbake til normalen.

Insulin hjelper cellene til å ta opp glukose fra blodet, og lagre det som glykogen i musklene og leveren. Utholdenhetstrening bedrer toleransen for sukker, dvs insulin funksjonen.

Glukagon virker motsatt av insulin i og med at det stimulere leveren til å frigjøre glukose. Glukagon utskilles når glykogen og blodsukker lagrene faller, og det er svært nyttig i lengre løp som f.eks. halvmaraton og maraton.

Østrogen er best kjent for sin funksjon som et kvinnelig kjønnshormon. Men som testosteron produseres østrogen av begge kjønn, men på et lavere nivå hos menn. Med langvarig trening/konkurranser kan nivået av dette hormonet stig. Østrogen letter nedbryting av lagret fett til drivstoff.

Se del to hvordan spille på lag med disse hormonene