Søtningstoff Sukker Dopamin

Normalt, når vi spiser søt mat, vil smakreseptorer i munnen sende signaler til nerveceller i hjernestammen. Disse nervecellene vil som respons til søtsmaken, produsere signalstoffet dopamin. Dopamin blir altså frigjort, og aktiverer hjernens belønningssystem. Det gir en følelse av velvære. Denne velvære/dopaminreaksjonen vil forsterke lysten til igjen å innta mer søtt. Søte smaker vil altså stimulere belønningssystemet selv om det du spiser ikke inneholder noen kalorier, f.eks. fra kunstig søtningsmiddel. Men det er vesentlige forskjeller i effekten på sukker og kunstige søtstoffer for hjernen.

Når du erstatter en komponent i matvarer med en annen, selv om du prøver å lure hjernen ved å etterligne smaken, vil hjernen før eller senere avsløre ”deg”. Hvis vi sulter et dyr, og så gir det en kalorifri søtet drikke, vil det drikke mye av det i utgangspunktet for å bli mett. Men det vil etter relativt kort tid oppdage at dette er en ubrukelig kalorikilde. Det vil da bare drikke dette som en tørstedrikk.

Det er altså en slags kalorisensor for sukker i hjernen som ikke er relatert til smaksløkene i munnen. Det er et annet belønningssystemer i hjernen som er følsom for ekte kalorier. Et system som ikke er avhengig av smaksopplevelsen /søthet.

Så når du er sulten er vil det for hjerne din ha begrenset effekt av å innta ”kaloritomme” drikker. Spesielt hvis du drikker lett produkter jevnlig.

Som en digresjon så er det mange måter å påvirke dette dopamin/ velvære systemet – trening, musikk, shopping, sex, gambling, og dataspill….